Sneglesikre planter

Det er kanskje ikke absolutt hva sneglene liker og ikke liker, for er de sultne nok spiser de det meste. Hvor utsatte planter kan være for snegler avhenger også av hvor de står, skygge, fuktighet, hvor tett det er plantet. Sunne og kraftige planter tåler mer, og selv sikre planter kan være problematisk å så på friland eller settes ut for små. Men noen planter er nå sikrere enn andre og her kommer litt både om sneglene i hagen min og plantene.

Normalt sett ville jeg sagt at fransk estragon var sneglesikker. I hvert fall har jeg ikke hatt noe problemer med den. Men en kveld for et par år siden ble denne krabaten observert klatrende. Den har mange populære navn, mordersnegle, iberiasnegle, brunsnegle, men riktig navn er brunskogsnegle (arion vulgaris). 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har laget lister over hvilke planter sneglene liker. Valmuer står på denne listen, men jeg kan ikke si at jeg har noe problemer med snegler og valmuer. Bortsett fra når regnet slår orientvalmuen i bakken, da er de kjapt på plass. Andre planter på NIBIOs liste over planter sneglen liker er: Aster, bønner, erter, fioler, hosta, hvite margeritter, høstfloks, iris, jordbær, klematis, kålvekster, krokus, ligularia, lupiner, løvetann, potet, påskelilje og andre liljer, riddersporer, salater, selleri, sommergeorginer, stemorsblomst, tagetes og vårfloks. 

Se hvordan den koser seg, hagesneglen (cepaea hortensis). Den kan jo ikke vite at krukken med tagetes hadde blåst overende i vinden og ikke var klar til å spises. For det er jo det sneglene gjør, spiser råtne plantedeler. Denne sneglen er kanskje også den eneste som klatrer høyt opp i busker og trær?

Dette er en oransjeskogsnegle (arion fuscus). Jeg måtte dobbeltsjekke med NIBIO at det var det, noe forsker Bjørn Arild Hatteland bekrefter.  "Dette er en snegle som ofte forveksles med den unge brunskogsneglen,", sier han og legger til. "Noen steder oppfattes også denne sneglen som et problem, men ikke i nærheten av brunskogsneglen. Du kan se forskjell på unge brunskogsnegler og oransjeskogsnegler ved at sistnevnte avgir et tydelig oransjefarget slim, og er mer lys/hvit på sidene. De blir aldri like store som brunskogsneglen, og beholder også den svarte linjen på siden av kroppen når de er voksne. " Jeg er en av dem som har tenkt at denne sneglen er minst like plagsom som brunskogsneglen, men nå i sommer blir prosjektet mitt å sjekke om alle jeg tror er oransjeskogsnegler faktisk er det, eller om de er så like at jeg ikke ser forskjell. 

Dette er en boakjølsnegle (limax maximus) tydeligvis på jakt etter en nettkjølsnegle (deroceras reticulatum). Siden jeg kom med blitsen denne sene kvelden reddet den seg, men boakjølsneglen er kjekk å ha i hagen, den spiser snegleegg og jager bort andre snegler. 

Hostaen er en av staudene som står på NIBIOs liste over utsatte planter, og den er kanskje kjent som den planten sneglene liker best. Her i min hage er det faktisk ikke noe problem, hostaene får stort sett stå i fred, selv de som står i skyggen. 

Iris står også på  NIBIOs liste over sneglemat, men jeg har aldri oppdaget et eneste bitt på mine iris, ikke på dagliljene mine heller.  Eller de orientalske liljene for den del.  Jeg vet ikke om de regner ruteliljer med i benevnelsen liljer, men de får også stå i fred her. 

Nå blomstrer snart Klematis Montana, den har fått store knopper. Jeg har aldri merket at brunskogsneglen har spist på noen av klematisene mine. 

NIBIO har selvsagt ikke komplett oversikt over alle planter i sin liste, en plante som ikke står på deres liste over planter sneglene IKKE liker er ballblom, dette er Alabaster, Den får stå i fred for sneglene selv om den liker å stå fuktig. Min favoritt. Planter som står på listen og som  dermed kan regnes som ganske trygge er: Astilbe, begonia, bringebær, bjornebær, dill (ikke sikker hos meg), fuksia, storkenebb, isop (småplanter blir spist her), lavendel, løvemunn, margerittkultivaren Maggy White, pelargonium, rhododendron*, roser, stikkelsbær, kjempevalmue, krypfredløs, blomkarse, petunia, primula, ringblomst, steinfrø. * Det er ikke bare rododendron som er trygg i forhold til busker, jeg har ikke merket at brunsneglen spiser noen busker.  Jeg har heller ikke merket at sneglene går på potetplantene. 

Dagfiol og revebjeller får stå i fred for sneglene her. 

Kjempekonvallen får stå i fred for sneglene her, selv om den står i skyggen. Andre planter som ikke er nevnt og som får stå i fred her er: Lammeøre, stjerneskjerm, akeleie, honningknoppurt, bergknapp, bispelue, campanula, forglemmegeisøster, vårkjærminne, gullknapp, skabiosa, valmuesøster, gyllenlakk, hagegullris, hagepute, hagesildre, hasselurt, hjertebergblomst, humleblomst, høstanemone, julerose, kameleonblad, kattemynte, kjempealant, krypjonsokkoll, lerkespore, lungeurt, perovskia, skyggesildre, slirekne, sporeblom, nikkesolveng, prydtobakk. 

Normalt sett vil jeg si at kjempekragen får stå i fred for brunskogsneglen, men her har den vært og tatt seg noen jafs, og det er høyt å klatre opp. Men brunsneglen er en flink klatrer, jeg fant et år en brunsnegle øverst på stuevinduet, heldigvis på utsiden, selv om  jeg et par ganger har tatt dem på vei inn terrassedøren også. 

Kosmos er en sommerblomst som får stå i fred for sneglene. I år har jeg sådd to nye sorter som jeg er veldig spent på. 

Skjoldsildren kommer snart i blomst, noen steder er den kanskje allerede i gang, den får stå i fred for sneglene. 

Småhjerte ser jo så yndig og skjør ut, men den får stå i fred for sneglene selv om denne står ganske fuktig. 

I dag striregner det her, så det blir nok inneaktiviteter, men det er nok å gjøre på der også. For eksempel holder jeg på å tegne drivhuset, og det er ikke lett. Nå begynner det å haste for grunnmuren er snart klar. Ha en fortsatt fin dag.

Tulipaner

Og kanskje noen andre løkblomster. Er det utrolig mye tulipaner i år? Hvis ikke har jeg kanskje noen som lå i dvale i fjor og som plutselig er tilbake i år. Pluss selvsagt en del nye, for jeg var jo på løksalg i november i fjor.

Dette må være Tulipa double late bulls eye. Den står i en krukke på terrassen. Lurer på om det er en ettårig, men hvis den blir noenlunde sånn som på bildet på løkpakken tror jeg det blir verdt det. Allerede er den spennende med tungen som stikker opp. 

Kannaen er på plass i krukken sin. Bak strutter tulipanene. Er det sånn at alle tulipaner etter hvert blir gule eller røde? Jeg har hagen full av røde og gule tulipaner og kan ikke huske at jeg har kjøpt så mange i disse fargene. Men legg merke til de litt lavere knoppene.

Fra fredag ettermiddag til i dag, søndag formiddag har knoppene sprunget ut. Jeg husker ikke hva disse oransje tulipanene heter, men jeg liker dem veldig godt. 

Det er fortsatt noen lilla tulipaner igjen. I bakgrunnen småhjerte i nøyaktig samme farge. 

Men det er litt andre spennende løkblomster også. Eller hva sies til denne litt speileggaktige? Den er et mysterium, den eneste hvit og gule narcissen jeg plantet i fjor her heter geranium, men den ligner ikke i det hele tatt. Noen som har peiling, den lukter godt. 

Denne derimot heter Narcissus Toto. Står også i en krukke. Etter hvert må jeg jo finne nye steder til disse. Det er veldig greit å plante løkblomster i krukke når en finner gode tilbud på høsten. Her går det fint å ha i krukke, men er det for kaldt går det an å sette krukken i kjelleren eller garasjen eller på annen måte beskytte den. 

To som har blomstret lenge i krukker som nok var litt for små, de viste tydelige tegn på at de var lei av krukketilværelsen. Derfor ble de plukket inn og satt i vasen. Løkene har jeg lagt til tørk og planter dem ut igjen senere. Ellers tar jeg aldri opp tulipaner etter blomstring. De får bo der de bor livet ut. Denne heter Double early flaming evita, og den som skimtes bak er en enkel som heter Sunny prince. Det står faktisk på pakken at den også kan vokse inne. 

For en nydelig helg det har vært. Jeg holder på å rydde på terrassen, prøver å få flest mulig av plantene ut i bed og krukker. Skal vise flere bilder senere. Sitter ute i utestuen og skriver dette, men nå må jeg få ryddet opp siste rest før kvelden. Ha en flott ny uke.

Plante for skygge

Kan fuksia være verdens beste skyggeplante? Det er ikke det at den ikke liker seg i sol, men den blomstrer like flott i skyggen, i full skygge også, og den tåler kald skygge. Vind kan det være litt verre med, det hender at greiner knekker, spesielt på hengende varianter, og den trenger mer vann enn den ser ut til, men alt i alt tror jeg at det er min favoritt for skyggen. En flott plante både for krukke og bed.

Ikke rart at blomstene på fuksiaen blir kalt for ballerinaer.

Jeg oppbevarer fuksiaene i et kaldt rom i kjelleren, et år oppbevarte jeg dem i et kaldt drivhus over vinteren, delvis innpakket i isopor, men det ble for skummelt, selv om de overlevde. Målsettingen er å få alle over i lette sinkkrukker, for de blir ganske store og tunge etter hvert. 

Jeg har litt forskjellige sorter og farger, men selv om intensjonen er å registrere og huske navnene så går det gjerne litt i ball allerede ved første ompotting, da forsvinner ofte navnelappen. Hvis de da i det hele tatt har et navn ved innkjøp. Det er dessverre ikke alle planteprodusenter som forstår at vi gjerne vil vite hva plantene vi kjøper heter. 

Denne blå er den eneste jeg har kjøpt på postordre. Jeg har sett diskusjoner rundt blåfargen og at den ikke er blå, men jeg vil nå si at den er så godt som blå, blålilla i hvert fall. Det er den samme som er under. Blue Sarah heter den. Den skal være vinterherdig ned til minus 5 uten tildekking og minus 15 med, men det har jeg aldri testet. 

Som med hortensia skal PH-verdien i jorden ha noe å si for blåfargen.

Jeg bruker alle slags krukker, små og store. Men vil du ha dem i bedet går det også fint, og de er sneglesikre. 

Disse som har smale blomster lurer jeg på om jeg kan ha kjøpt hos Hagemo, en gang de har vært og holdt foredrag i Haugesund hagelag. Tror det er den samme som er under, men finner ikke navnet i farten. 

Fuksia er mer herdig enn ryktet tilsier. Den tåler godt litt frost på høsten, men på våren må den selvsagt herdes som alle andre planter som har overvintret inne. Men den kan komme mye tidligere ut enn for eksempel pelargonia.

Noen er kraftfulle, andre søte som sukkertøy.

Alle mulige fargekombinasjoner. 

Noen har store skjørt, og noen små, som denne.

Her i kombinasjon med blomkarse, blomkarse blomstrer også godt i skyggen.

Det finnes fuksia for enhver smak, små og store blomster. Vanlige, ofte navnløse fuksiaer, er ikke så dyre nå om våren, og du kan ha dem i mange år.

Her er også en jeg tror er fra Hagemo, du finner dem på hagemoplanter.no.

Samme som over. 

De fleste fuksiaene mine står sånn at de får litt formiddagssol, men denne får litt sol om ettermiddagen. 

Sånn ser fuksiaene ut i dag. De har vært ute en stund nå, men i går begynte jeg å plassere dem rundt omkring. Det tar gjerne litt tid for da må det ryddes også, så disse står på vent. Fuksia får den store blomstringen først sent på sommeren, og så blomstrer de helt til høsten kommer. 

Fint hagevær her i Haugesund i dag også, gleder meg til å komme ut i hagen. Ha en nydelig dag uansett hvor du er.

Hagepusling

Lang liste med hageplaner, men som oftest er det hagen som bestemmer farten, og tar meg med fra den ene planten etter den andre. Noe som må studeres, ugress som må fjernes. Jeg hadde tenkt å klippe rosene ferdig i går, men kom aldri så langt, en oreganos tørre kvister måtte klippes både i og uten for urtebedet, de gule valmuesøstrene er nå i fullt firsprang og jeg fjerner alle som har sådd seg i bed. En eføy som hadde krøpet nedover en mur, lagt seg i et bed, mange og lange stengler når jeg begynte å dra, noen ble satt ned i en krukke, andre langs en murkant med et stygt gjerde som jeg gjerne vil ha dekket med eføy. Små spirer som begynner å bli store og som trenger mer plass. For en fin lørdag det ble, og det ser ut til at denne søndagen blir like fin. Og vi får besøk av Emma som har vært på junior NM i olympisk vektløfting på Vigrestad på Jæren og som tar turen innom Haugesund på vei tilbake til Oslo.

Pyramidelyng, pieris sarabande, plantet i fjor.

Emma turner i hagen i fjor. Peonene er selvsagt ikke begynt å blomstre ennå. I går ble hun norsk juniormester for tredje gang i 63 kg klassen i olympisk vektløfting, ny norsk og nordisk rekord på 82 kg i rykk. Og beste jente uansett klasse. Neste år er hun senior. I dag sier ryktene at vi skal inn på landet og bade, jentene her bader hele året, mens jeg knapt bader om sommeren.

Småplanter ut på tur. Dillen nærmest er ferdig herdet og ble plantet ut i går.

Småhjertene stod her i hagen da vi overtok, kanskje jeg skal dele og sette dem flere steder i år, de er veldig yndige. 

Noen tulipaner er allerede i blomst og disse begynner å vise farge. Pinseliljer i full blomst og de røde peonskuddene vokser seg høye i bakgrunnen. 

Det blir alltid mange svibler til jul, og til våren blir de plantet ut, omtrent samtidig med at de som allerede står der begynner å blomstre. 

Koselig å pusle rundt i hagen. Ha en flott søndag :)

Forbudte planter

Forskjellen på forbudte planter, svartelistede planter og vurderte planter kan være vanskelig. Jeg har sett litt på forskjellene og jeg har også intervjuet Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken, om temaet. Hele saken står i Haugesunds Avis i dag, men dessverre tror jeg ikke den er lagt ut på nett.

Lupiner er vel den enkeltplanten som har fått mest oppmerksomhet i forbindelse med forbudslisten som ble innført fra 1.januar 2016. De lupinsortene som er forbudt å kjøpe, selge, dele, plante (men som fortsatt er lov å beholde for den som har dem i hagen) er hagelupin (lupinus polyphullus) jærlupin (l. perennis) og sandlupin (l. nootkatenis). Men etter det jeg forstår betyr det at alle andre lupiner fortsatt er tillatt. Det betyr blant annet at denne lupinen som jeg hadde i hagen min tidligere, men som forsvant av seg selv, er tillatt. Jeg mener at dette er en russellupinblanding (l.regalis). Andre lupiner som da må være tillatt er mutabilis, mexicanus og luteus, for å nevne noen. Velger en å beholde de forbudte lupinene kan formering forhindres ved å fjerne frøene og kaste dem. Siden matavfall ofte blir kompostert (men ikke varmt nok til at alt dør) ville jeg ha kastet dem i restavfallet. Lupinfrø skal kunne overleve i jorden i femti år. 

Jeg ble litt forskrekket da jeg så at det ble hevdet på facebook at tuja stod på svartelisten. For selv om mange ikke liker tuja regner jeg med at det ville ha blitt mediadekning om dette hadde vært tilfelle. Men ved dobbeltsjekk hos Artsdatabanken kan Lisbeth Gederaas bekrefte at selv om tuja (f eks plicata som her) er vurdert så er den vurdert til å ha en lav risiko og står derfor ikke på listen. 

En annen staude som står på forbudslisten er sølvarve (cerastium biebersteinii). Når jeg sjekker med Artsdatabanken viser det seg at grunnen for at den står på listen er at den er så lik filtarve (cerastium tomentosum), og det er denne som er vurdert. Sølvarve er en populær staude, og selv kan jeg ikke si at jeg har merket at den sprer seg så veldig selv om den er enkel å formere. Jeg har blant annet i alle år kastet avklipp i komposten som jeg bruker rundt i hagen, men har aldri sett den andre steder enn der den har plantet. Sølvarve har litt større blomster og litt lengre blader enn filtarve. I 2018 blir det gjort en ny vurdering og da får vi håpe at disse to skilles sånn at sølvarve fortsatt blir tillatt. Kanskje kan vi hageeiere som har planten bidra med å fortelle hvordan den oppfører seg hos oss?

 

En plante som ikke står på forbudslisten, men som er å finne på svartelisten er kaprifol. Det vil si, duftkaprifol (lonicera caprifolium) står på svartelisten, mens villkaprifol (vivendel lonicera periclymenum) står på rødlisten, altså listen for truede arter. På rolv.no går det an å lese at det eneste som skiller disse to er at "de to øverste stengelbladene hos duftkaprifol er sammenvokst til en bred skål rundt stengelen". Jeg trodde jeg hadde en periclumenum, men jeg er faktisk ikke helt sikker, må vente til det kommer blomster for å se på disse skålformede bladene. Foreløpig er det lov å selge og plante alle typer kaprifol/vivendel. 

Det er viktig å huske at om en plante er vurdert av Artsdatabanken så trenger den ikke nødvendigvis være svartelistet, og svartelistede planter trenger ikke å være forbudt, og planter som er forbudt å selge eller å gi bort, er ikke nødvendigvis forbudt å ha i hagen om de allerede er der. Det en vil med svartelisten er at vi skal være obs på at noen av de plantene vi dyrker i hagen kan være skadelige for andre arter i naturen, og at vi har en aktsomhetsplikt i forhold til Naturmangfoldloven.

Det at mange hageeiere ikke forstår hvorfor deres favorittplanter er svartelistet eller forbudt når de ikke har merket at de sprer seg kan ha noe å si med hvor i landet en befinner seg, det er store forskjeller når det gjelder planters vekstvilkår. Et område kan f eks være oversvømt av hagelupiner, mens man et annet sted knapt får dem til å vokse. "Risikovurderingen som ble gjort i 2012 gjelder for hele landet", sier Lisbeth Gederaas. "Den gang ble det ikke gjort regionale vurderinger. Dette er noe som vil bli ivaretatt ved neste risikovurdering som lanseres i 2018". Hun nevner Alperanke (clematis alpina) som eksempel. Denne planten regnes bare å ha en risiko i Gudbrandsdalen der den kan krysse seg med den rødlistede skogranke (c.sibirica).
Hører en om en plante som er på den såkalte svartelisten, men er usikker på hvor farlig den er, kan man gå inn på artsdatabanken.no og sjekke hvilken risikovurdering som er gjort.
Det en også kan være klar over er at det i noen planteslekter kan være noen sorter som er svartelistet eller forbudt. Campanula er f eks en stor og populær familie, der et av familiemedlemmene, prydstorklokke (c.latifolia ssp macrantha) er forbudt, men dette er også det eneste familiemedlemmet, alle andre sorter kan kjøpes fritt akkurat som før. Og selv om rynkerose (rosa rugosa) er forbudt, så er ikke planter som er framkommet ved krysninger med andre arter omfattet av forbudet.

Det norske hageselskap har i det siste hatt en liste over forbudte planter i hver utgave av sitt medlemsblad, Norsk hagetidend. Listen er som følger: Filtarve (c.tomentosum) Sølvarve (c.biebersteinii) Hybridslirekne (Reynoutria x bohemica) Kjempeslirekne (r.sachalinensis), Parkslirekne (r.japonica) Gravbergknapp (phedimus spuridus) Sibirbergknapp (p.hybridus) Hagelupin (l.polyphullus) Jærlupin (l.perennis) Sandlupin (l.nootkatensis) Kanadagullris (solidago canadensis) Kjempegullris (s.gigantea) Kjempebjørnekjeks (heracleum mantegassianum) Tromsøpalme (h.persicum) Kjempespringfrø (impatiens glandulifera) Prydstorklokke (campanula latifolia ssp. macrantha) og Rynkerose (rosa rugosa)

Det blir spennende å se hva Artsdatabanken kommer fram til i sin neste vurdering og imens får vi hageeiere fortsette med å kose oss i hagen og håpe at epler og rips ikke kommer på forbudslisten, samtidig som vi tar et ansvar for miljøet rundt oss, og for eksempel under ingen omstendigheter kaster hageavfall i naturen, eller deler og gir bort planter som er forbudt. Ja, dette ble litt mye tekst for en liten blogg, men ha uansett om du har lest alt eller ikke en fortsatt fin uke.