Luke gress

Når staudene har begynt å vokse er gressugress vanskelig å luke, det er så vrient å finne basen, helt nede ved jorden, få et godt tak, dra opp med roten. Men nå derimot ...

Dette er det verste bedet mitt når det gjelder gress, kronglete å komme til med både stikkende roser, Hortensia, Sommerfuglbusk, Vårkjærminne og lyngen i bakgrunnen. 

Sånn ser det ut under den markdekkende stauden Vårkjærminne. Allerede har små blader begynt å kikke fram og plutselig er hele bedet dekket. Da blir det umulig å finne igjen gresset før det kommer lange strå opp mellom bladverket. De kan selvsagt trekkes opp, men problemet forsvinner ikke. I dag har det stort sett vært regn ute, men hvis det blir litt opphold i morgen skal jeg ut og luke gress, kanskje får jeg endelig bukt med det. 

Noen steder har klosterklokker og snøklokker tittet fram, her er det vel stort sett klosterklokkene som har begynt å åpne seg, men fortsatt er de små. Til høre de grågrønne bladene til Lavendel, og bak Primula. 

En liten Stemorsblomst har dukket opp mellom klosterklokkene. 

Lungeurt er en av de aller tidligste staudene her, og nå har denne lille planten her, som har spredt seg til trappen, begynt å blomstre. Den vandrer litt ut av tuen, lungeurten.

Rart at det fortsatt er vinter, det kjennes litt ut som vår, men det kan fortsatt bli både kaldt og snø, så det gjelder å ikke bli for ivrig. Ha en fortsatt fin helg.

Vestlandshagen i januar

Hva er det som blomstrer i hagen nå? Etter dager med regn og vind kikker endelig solen litt fram og plen og vekster er dekket av noe vinterlig hvitt. Jeg må ut i hagen og kikke.

De fleste Løvemunn, som jeg har rundt omkring i hagen har ikke blomster, men denne som står på terrassen i ly for den verste vinden har ikke gitt seg. 

Pyramidelyngen Sarabande vokser litt for hvert år, og nå står den i full blomst. Utenfor bildet har også vårlyngen begynt blomstringen. Denne sorten av Pieris blir 80 cm høy, og er merket med blomstring i mai. Den er herdig til sone 3-4. 

Mange vil vel kanskje grøsse over at vi har blomstring midt på vinteren, og tenke klima, men det er ikke uvanlig. Vi sier gjerne at i Haugesund er det samme temperatur i juni som i desember. Sånn har det i hvert fall vært i alle mine 57 år, selv om dette jo bare for et lite sekund å regne i jordklodens historie, og knapt nok det. Denne humleblomsten (Geum), som er i ferd med å blomstre, har imidlertid tatt litt feil av årstiden, det er første gang jeg har sett at den blomstrer om vinteren.  

Blomstrende Primula hadde jeg i fjor også, her henger den litt med hodet, noe som skyldes nattefrosten, utover dagen kom den opp igjen. 

På nordsiden har denne blomstret i hele vinter. I begynnelsen var sneglene bortpå og forsynte seg litt, men etter hvert fikk den vokse i fred. Krysantemumen, som jeg har fortalt om tidligere, er forresten ferdig med blomstringen. 

Tusenfryd har vi gjerne gjennom hele vinteren, så lenge det ikke er snø. 

Skyggesildre har vintergrønt bladverk og når det ikke er snø og heller ikke kaldere enn nå, blir den et fint innslag i hagen. 

Denne julerosen, Pink Frost, hadde jeg tenkt å flytte i fjor, men kom aldri så langt. Den står litt værutsatt til, og jeg tror den ville trives bedre med litt mer ly og sol. 

En av de sist innkjøpte rosene i høst står fortsatt med knopper. Dette er David Austin Winchester Cathedral. Egentlig tror jeg det hadde vært bedre for rosesesongen om jeg hadde klippet dem av, så det på Mary Rose i fjor, at den ble helt utslitt av å passe på knoppene sine gjennom vinteren, men jeg klarer ikke å fjerne dem. 

Både klosterklokker og snøklokker, som her, er på vei opp og fram, det er også helt vanlig for sesongen her på Vestlandet, som fortsatt er Vestlandet, selv om et nytt fylke har sneket seg til navnet.
Jeg fikk lyst til å starte hagesesongen mens jeg gikk rundt og fotograferte, men det er jo altfor tidlig. Det kan fortsatt bli frost og vinter, ofte kommer ikke vinteren før i februar. Fru Halds hage har forresten fått instagramkonto i tillegg til blogg og facebook. Foreløpig ligger det bare et testbilde av lyngen der, men hvis det er noen som har noen tips om hvordan en kan legge inn bilder på instagram fra pc uten at det blir for komplisert, tar jeg gjerne imot (send meg en melding på mail, ikhald@hotmail.com). Ha en fin ny uke. 

Pelargonia overvintring

Før i tiden ble Pelargonia oftest brukt som en stueplante med kontinuerlig blomstring. Nå bruker vi den aller mest ute, men med overvintring inne, gjerne i en kald, men frostfri kjeller. Jeg starter som regel med å sette planter som står i blomst, eller som har mange knopper, i trappen i gangen. I år har en del av dem rett og slett fortsatt ikke kommet seg ned i kjelleren.

Har ikke hjerte til å sette denne, Pelargonia Platinum, ned i kjelleren, ikke så lenge den blomstrer så fint. 

Når jeg tar pottene med Pelargonia inn en gan gi november blir de som fortsatt blomstrer, eller som har mange knopper, satt her i trappen. Etter hvert som de blomstrer av blir de satt i kjelleren, som regel en eller annen gang i løpet av desember, men i år er det noen som ikke gir seg. En kan gjerne ha Pelargonia i et oppvarmet rom gjennom hele vinteren, det har jeg ofte hatt, men det er klart at med store krukker er det ikke alltid like praktisk. 

Noen av mine pelargoniaer på vinteroppbevaring i kjelleren. Jeg vet at mange stripper plantene sine, men det gjør ikke jeg, selv om jeg kanskje må redusere noen i størrelse i forhold til å få plass. Det kommer også litt an på fasong og hvor kraftige de er. Mange liker tette planter og mye blomster, men jeg liker best når de får "stammer". Jeg vet ikke helt hvor kaldt det er i dette rommet, men det er en gammeldags kjeller, et lite vindu gir begrenset lys. Under benken her står Agapanthus, alle mine kommer fra samme plante opprinnelig, og visner helt ned om vinteren. Agapanthus er den første planten jeg setter ut, som regel i mars, fordi den tåler litt kulde, men da settes den under tak. 

Passiflora Violacea er ikke like herdig som den hvite&blå, denne må overvintres helt frostfritt, den får stå på loftet, siden jeg har lest at den gjerne vil stå kjølig, men lyst. Før den kom opp hit stod den og blomstret lenge i stuen, med stadig nye, lilla blomster. Den australske fiolen i de små pottene skal jeg fortelle mer om siden. 

Jeg hadde jo tenkt å sette Bougainvillea i kjelleren, men det ble jo litt dumt når den hadde mange "tørkede" mørklilla blomster, og mange nye, lys lilla midt i adventstiden. Den ble likegodt stående i stuen hele julen. 

En rød, helt vanlig, Cyclamen, har vært hyggelig å ha inne i julen. Den har vel blomstret i en måneds tid og vel så det nå. Den liker å ha det litt kjølig, så den står i gangen. Med de temperaturene vi har hatt her kunne den gjerne ha stått ute, den tåler litt kuldegrader også. Det skal gå an å overvintre Cyclamen ute her på disse kanter, men den trives ikke hos meg, vet ikke helt hvorfor, antagelig blir det for vått, klarer ikke å gi den nok drenering.

Håper vi alle får et fint nytt hageår, det er vel som vanlig bare å glede seg til alt som skal skje i hagen framover. 

Vinterstemning i drivhuset

En koselig tur "på landet" resulterte i at nedfallsgreiner av blant annet Bjørk og Lerk ble med hjem til drivhuset, som jeg endelig fikk ryddet. Det er så fint med gamle greiner dekket av mose.

Ingen snø i sikte her, men litt julestemning allikevel.

Noen greiner får være på trappa til huset og andre får komme inn i drivhuset, som nå begynner å bli klart til ny planteproduksjon.

En blåbærlyng kvist fikk bli med her, resten står i vase inne. Forhåpentligvis blir det både blader og bær på dem etter hvert (om enn ikke til å spise).

Koselig med levende lys mens rydding pågår, koste gulvet for eksempel. 

Riktig god jul og godt nytt år!

Vindens betydning for planteherdighet

Det er mange som kan bli misunnelig på oss som har hager i sone 1 og 2, men det er mange faktorer som spiller inn for at planter skal trives. Vinden er en faktor som ofte ikke blir tatt med i betraktningen.

Dette bildet er tatt fra nordsiden av hagen under den siste stormen, den vintergrønne til høyre står nede ved garasjen. Den ene dagen hadde vi storm fra nord/nordvest, den neste fra sør/sørvest. Det trenger ikke være storm for at plantene skal ta skade av vinden, og det er heller ikke bare om vinteren. Hagen min ligger vel egentlig i sone 1, men pga all vinden blir det nok sone 2. Det er allikevel mange planter som egentlig tåler disse herdighetene, men som ikke liker seg i hagen her, det blåser rett og slett for mye, selv om jeg også har noen få lune kroker.

Et resultat av vind. Det nye espalieret med Klokkeranken står egentlig på sørsiden, men vinden presser seg inn fra vest, rundt huset, når den kommer nordfra. Det har vært utrolig mange knopper på Klokkeranken i høst, men flere utsprungne blomster blir det ikke. Alle bildene i dette innlegget er tatt 9. desember, før vinden snudde på sør. 

Krysantemummen liker heller ikke vinden så godt. Som lav plante tåler den jo vinden bedre, men har allikevel blitt redusert. Krysantemum i desember er jo allikevel veldig bra da, og den ser fortsatt omtrent ut som dette. I januar kjøper jeg en ny for å ha inne, etter at den er avblomstret planter jeg den ut så fort den verste kulden har gitt seg. Denne stod en stund i krukke på terrassen, før jeg plantet den ut. I høst kom den med ny blomstring.

Oliventreet bak veltet da vinden snudde på sør, dagen etter at dette bildet ble tatt, men det klarte seg fint. Løvemunnen klarte seg også bra, og blomstrer fortsatt omtrent som dette. Begge får litt beskyttelse fra taket på utestuen sånn til vanlig, men sørvesten står rett inn her.

Det er koselig at det fortsatt er litt blomstring i hagen selv om vi nærmer oss jul, nå har lyngen begynt blomstringen sin også. Ha en fortsatt fin førjulsuke.  

Flytting av store busker

I sommer har jeg måtte flytte noen store busker og trær, ideelt sett burde de kanskje vært flyttet med en minigraver, men Hald kan også brukes.

Da vi tok bort aroniahekken måtte også pyramidegranen som stod i enden av den bort. Kastes eller flyttes. Den var helt bar på den siden som hadde stått inntil hekken. Vi forsøker flytting først, og jeg er veldig fornøyd med at den ser ut som den har klart seg veldig fint. Men, så traff jeg noen som hadde gjort det samme og som opplevde at alt så bra ut det første året etter flytting og så døde den. Håper vi tok den så tidlig på våren at den har klart å etablere seg godt før vinteren, men, jeg er i hvert fall forberedt på at det ikke går. 

For noen år siden tok jeg en stikling av Liguster. Vi hadde en ligusterhekk før, som måtte fjernes, men jeg liker egentlig disse plantene veldig godt. Kjekt å ha én, oppstammet ville jeg ha. Men den stod på det eneste stedet på drivhusplassen som det var mulig å sette arbeidsbordet. Den måtte bort. Dette bildet er fra 2015, nyklippet og fin, den hadde vokst litt til da den ble flyttet.

Den ble satt i en stor plastpotte og plassert ved garasjen, hadde liten forventning til at den skulle overleve den tøffe behandlingen, men det står faktisk fint ennå mange måneder senere. Håper den klarer vinteren også. Foran krukker med tagetes. Bildet er tatt i oktober.

Det siste og verste som skulle graves opp var sølvpilen. Dette blir jo et stort tre, men jeg hadde planer om å holde det nede. Det ble plantet i skråningen nord for drivhuset og litt av meningen var også at det skulle gi ly til drivhuset. Det fungerte ikke. Roten klarer ikke å feste seg skikkelig og det har veltet flere ganger. Ikke så fint med et tre som må barduneres fast for å stå oppreist. Til slutt ga vi opp, sagde det ned og flyttet det. Dette bildet er fra 2017.

Nå har det fått et forhåpentligvis nytt liv i denne gamle tønnen. Tanken er at den begrensede plassen også skal begrense veksten. Selv om treet har stått og vaklet i flere år måtte en god del av roten ofres. Dette bildet er fra oktober, og det har stått med grønne blader på de få tynne stilkene som ikke ble klippet. Blir spennende å se til våren om det faktisk har overlevd.

I dag er den en vindfull dag her på Vestlandet, det blåser liten storm med noen voldsomme vindkast, men ingen snø. Ha en fin dag uansett vær. 

Vintergrønt

Jeg må ha vintergrønt, det gjør at hagen holder form og spenning gjennom hele vinteren uansett om den blir snørik eller ikke.

Langs gjerdet mot vest på drivhusplassen vokser Eføy, en fantastisk klatreplante som kanskje trives litt for godt her på Vestlandet, den er bare herdig til sone 3. Trestammen tilhører et Asaltre. 

I forgrunnen stauden Bergenia Cordifolia, eller Hjertebergblomst, holder seg grønn gjennom hele vinteren, men den liker aller best å bli dekket med snø. De to lave buskene i bakgrunnen er til høyre en Brokbladet Beinved (euonymus fortuneii emerald gaiety), den blir kalt klatrebeinved, men klatrer ikke noe særlig, og til venstre en Myrteleddved (lonicera nitida elegant), også kalt ligusterleddved fordi den minner om liguster. Beinved er herdig fra sone 2-6 avhengig av sort og Myrteleddved er herdig til sone 3-4. Den er fantastisk i nordavinden og tåler også salt havluft. Er fin å formklippe, men må klippes ofte. Var i København i helgen og så at den der i Nyhavn ble brukt i store, lave felt, klippet stramt flatt. Helt bakerst en høy og en lav busk av type "sypress" (chamaecyaris).

Nyinnkjøpt Klatrebeinved Euonymus fortunei Emarald Gold. Krypende gullbroket og vintergrønn, skal være fin i krukke og blir bare 30 cm høy. Herdig H3-4. 

Jeg har skrevet om den vintergrønne busken på terrassen flere ganger, den som ble plantet som en sånn liten busk som man får i juledekorasjoner, men som etter hvert ble mange meter høy. Skulle egentlig fjernes helt, men så begynte den å sprette. 

Rododendron er jo vintergrønn med et nydelig bladverk, som riktignok kan kollapse litt i sterk frost, men som spretter opp igjen i mildvær. Foran tidligere nevnte Myrteleddved. 

Til venstre en busk som kan se ut som den er i tujafamilien, men som jeg tror jeg har flyttet rundt på så mange ganger ta jeg har mistet oversikten over hva det er. Til høyre en Rododendron. 

Nærmest en Buksbom (buxus sempervirens) Enkel å klippe, men kan bli ganske stor. Herdig til sone 3. Blir ofte brukt som kantplante, enkel å ta stiklinger av, men vokser sent og krever tålmodighet. Hekken bortover mot drivhuset er Barlind, den er ikke så gammel og blir klippet en gang i året for ikke å bli så høy.

Tenk at det allerede er desember, og jeg har ikke fått gjort alt jeg hadde tenkt ute, ikke en gang hengt opp julelys, men det kommer. Ha en fortsatt fin uke.