Bjørnebær

Bjørnebærsaus over vaniljeisen er nydelig. I noen år hadde jeg en flott bjørnebærbusk i hagen, den vokste i en vifteform inni et stativ flettet av pil og hassel og andre egnede greiner jeg hadde i hagen. Men så begynte avkommene å vise seg. Flere meter fra der busken stod dukket det opp små bjørnebærskudd, både i plenen og i bedene. Jeg ble anbefalt å grave ned en beskyttelse en halvmeter ned i jorden, men siden planten allerede hadde stått i noen år ble det for komplisert. Det kom nesten tårer da jeg måtte flytte den. Den havnet nederst i hagen, i et hjørne med mur på to sider og et stengsel av plast som ble gravd ned foran. I år er det faktisk litt bær, men de får for lite sol så noen avling blir det ikke, hovedsakelig fordi jordskokken som vokser like ved er skikkelig klengete og skygger. Det sier seg selv at jordskokken må bort, men til hvor er foreløpig et uavklart spørsmål. Jeg klarer ikke å kvitte meg med den heller der den står og ser på meg,eller akkurat nå, ligger utover, med sine gule søte blomster og de gode og sunne knollene som jeg vet ligger nede i jorden.

Jeg mimrer tilbake til den gang bjørnebærene stod i full sol hele dagen og hadde en sjanse til å modne. Sorten Black Satin er uten torner, men ikke veldig søt å spise rett fra busken. I dessertsaus og syltetøy er den derimot super.  

Selv ikke i full sol klarer alle bjørnebærene å bli modne. Men når alt håp er ute for å modnes ute i hagen, går det an å ta inn kvister å sette i en vase i vinduet, så vil noen flere modne. Kvister med umodne bjørnebær er også dekorative i vanlige buketter. 

Sånn så den ut da den stod inne i det flettede stativet sitt. Alternativt kan bjørnebær også espalieres. 

Ha en fortsatt fin uke, her er det til tross for høstlig og litt mye vind, fortsatt fint å være ute i hagen.